Det bekymrer meg hvor billig jeg er i blant. På tross av den relativt nylige opprullingen av smøreskandalen i norsk næringsliv kan jeg ikke påstå at jeg ble noe klokere av den grunn.
Jeg tar det i mot. Ukritisk! Yes, og jeg skammer meg ikke. Dette er en rent menneskelig egenskap - alt som er gratis, på tilbud, penger på bakken, ledig sete reservert for gammel mann med stokk, gratisprøver i butikker - ja, strengt talt alt som ikke har stramme grenser for ikke lov, og lov, det hiver jeg meg over. Innenfor etikkens grenser, vel å merke. Ikke at jeg har mulighet til å strekke meg så voldsomt utover akkurat dét i smørelandskapet, men å ta i mot en kaffekopp fra en rødgrønn representant på bussholdeplassen en tidlig onsdag morgen er smøring som faller i god jord her i gården, og det var en billigkjøpt stemme.
Jammen rettet det litt på holdningen overfor valgkampen også. Plutselig var det greit at jeg tidligere i uken brukte 20 minutter fra Nationaltheateret til Stortinget grunnet stabling i høyden av politisk engasjerte flyerpåtrykkere fra både kjente og ukjente partier, og plutselig fikk jeg lyst til å leite opp lokalet jeg forhåndsstemmer i også.
En kopp kaffe på rett tid og jeg er solgt..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar