Jeg funderer stadig vekk på livets mer eller mindre uviktige spørsmål og problemstillinger. Nå er det naturlig nok en subjektiv vurdering hva som er viktig for hver og en av kulas befolkning, inkludert meg selv, men en merkelig følelse sier meg at det meste jeg tenker på strengt talt ikke spiller noen rolle for noen i det hele tatt.... inkludert meg selv.
For litt siden følte jeg meg utfordret. Eller snarere forfattermessig uengasjert da en herremann i midten av femtiåra slo i bordet med at en god forfatter kan fenge leseren gjennom 250 sider ved å beskrive hvordan man tenner en sigarett (boken er faktisk skrevet!!), ved siden av dette mener min far at en djevelsk god skribent kan få en utedass til å virke interessant. Det var omtrent på de tider jeg glapp taket om litteraturstudiet, mistet forståelsen for min fars stødige, om enn banale sammenligninger, og lot tankene vandre sin egen kos. Utedassen derimot, slapp ikke taket og dukket opp igjen brått og uventet her om dagen. Finnes det en grunn til å gjøre noe annet enn å jobbe på jobb, så er jeg ikke spesielt kritisk, så jeg gir meg i kast med forskningen. På utedasser.
Wikipedia har overraskende nok en ganske utfyllende artikkel om emnet, men jeg lurer egentlig bare på hvorfor det er skåret ut et hjerte i døra på disse fascilitetene...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar