Ikke X-faktor emne, i alle fall..

Jeg har funnet løsningen på knuten. Knuten som til nå har tøylet mitt forvirrede sinn og kompromissløst benket meg til det jeg trodde ville bli en livstid i uvitenheten. Hva i hule og heite skal man gjøre med dette livet når man ikke vet hva man liksom skal bruke det til, på en måte? Dagens TV underholdning har gitt meg svaret. Et utall med talentkonkurranser bør jo by opp en løsning enten den ene eller den andre veien? Da er det bare å blåse opp brystkassa og melde seg opp på alle kanter av de fjortentusen talentkonkurransene man har å velge i.

Det sier seg selv av man må være litt selektiv når vi overøses av disse konkurransene, og ikke alle er skapt for mannen i gata. Det finnes jo enkelte talenter man er helt blottet for, i ærlighetens navn. Og det finnes talenter man ikke føler for å bruke. Jeg har for eksempel ikke noe særlig behov for å sage trestubber om kapp med en av Ylvis-brødrene. Ei heller frister det å sloss mot en gjeng sultne skuespillere for en rolle i vårt elskede tilbud i hverdagen, Hotel Cæsar, selv om virkeligheten i det programmet er like diffus og rar som min egen, og muligens ville bidratt til å gjøre min performance troverdig. Det ville blitt to parallelle liv, hvorav begge bygger på spørsmålet om dette her med meningen, og slikt.

Og så er det Idol, som sikkert har gjort sitt for mang en musikkspire i det ganske land. Jeg kan vel kanskje ikke påstå å være en av dem. Om ikke annet ville jeg nok blitt dratt frem i tabbesekvensen, helt på starten av showet hvor alle de med mangel på talent får sine fifteen minutes. Norske Talenter og X-faktor har jeg ikke helt skjønt. Åpent for alle og enhver med et hvilket som helst talent? Og X-faktor, er ikke det samme greia som Idol? Om jeg skulle velge så måtte det nok blitt Norske talenter, eller, talenter som bor i Norge må det bli, dersom man skal definere showet ut fra hvem som faktisk deltar. Men hva skulle jeg gjort i et slikt program? Måtte blitt noe med forskningsresultater, tror jeg. Det hender jo at innfallene tar overhånd, gjerne de som minst sannsynlig har noe for seg. Jeg har foreksempel funnet det for godt å spise bare appelsiner en uke. Resultatet ble en signatur på at man i alle fall ikke får forstoppelse av det. Siden erfarte jeg konsekvensene av å få mønsjen på svisker. Resulatet ble at man ikke får forstoppelse av dét heller. Jeg vurderte et kort sekund å hive meg på epletrippen, siden epler er godt og visstnok fint for helsa, men jeg har en snikende følelse av at man ikke får forstoppelse av det engang.

Nå kan det virke som mitt mission med valg av føde og forskning er å søke en tilstand av forstoppelse, men det gjør jeg altså ikke, bare så det er sagt. Ikke har det noen symbolsk betydning i denne bloggen heller. Tror jeg. Dersom det er tilfellet så aner jeg virkelig ikke hva symbolikken er. Jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg snakker om avføring her engang. Mulig en siste liten sommerjobb på sykehuset har noe med det å gjøre. Men selv om kombinasjonen avføring og sykehus er svært så forenlig så tror jeg ikke Norske Talenter, eller det norske folk for den saks skyld, er så interessert i hvor flink jeg er til å gjøre fra meg, for siden å gjøre rent.

Kanskje jeg bare skal holde meg til all driten som går på tv, og la andre med faktiske talenter få boltre seg på skjermen...