Orden på sysakene og strukturert, du liksom...

Ballene svever i hopetall der oppe i lufta. De faller ned og jeg tar bare i mot halvparten, etter å ha reddet samtlige fra å dette i bakken over flere år nå. På tide å la ballene sveve sitt eget liv og strukturere hverdagen litt, tenker Ingunn. Vimsete bruk av verdifulle timer begynner å bli oppskrytt, og ikke holder det til salt på fisken heller. Finne morgenfugljobb som ikke krever for mye kontakt med mennesker og ikke overforbruk av hjernekapasitet. Kanskje ikke så mye krefter heller. Dagdriverjobb, rett og slett. Noe simple greier med tall og bokstaver.. Et eller annen enhver løk kan forstå seg på.

Med slik tankegang lander man på logistikk og koordinering, men man tar røskende feil om det antas at kontakt med folk er minimal, at hjernen stort sett slapper av og kroppen gjør det samme. Nai, hvertfall ikke hvis man begynner i jobben med en altoppslukende forskjølelse og konstant frykt for å ha en diger buse hengende i nesegrevet mens man snakker med sjefen. Luktesansen er også borte, så om jeg lukter høgg hele dagen må gudene vite, og de opplæringsansvarlige som stadig henger over skulderen min får lide for saken. Det flotteste med denne tilstanden er at man med jevne mellomrom snyter seg lenge og omstendelig mens kolleger i umiddelbar nærhet er musestille og dypt konsentrert i arbeidet. Gurglete og slimete utblåsning. Hør at nesa tømmes skikkelig og merk deg at samtlige i rommet prøver å spille uanfektet. Hah! Det skal merkes at kontorrotte-rookies er ankommet.
Jeg kan ikke etikette i denne settingen. Naturlige hendelser, slik som diverse kroppslyder som raping og promping, kroppslukt og alt det der som egentlig er ganske ekle greier i kroppssammenheng faller ikke i god jord på kontor. (det gjør ikke rim heller i lengden). Ikke at slikt generelt sett faller i gjødslet landskap, men det er litt ekstra syre i bakken når hvitsnipper er inne i bildet. Man gjør bare ikke slikt, og basta med den saken. Bemerker man at sjefen ser ut som en hubba bubba tyggis i sin helrosa drakt så gjør ikke det saken noe bedre heller, i tillegg til at sykdom i seg selv forpurrerkroppskoordinasjon som igjen gjør at man trykker på alle de gale knappene.
Alt i alt en vellykket første uke som logistikk koordinator, hvor man naturligvis går for employee of the year.