Full kontroll...

Jeg utfordres stadig av min tilstand av manglende selvdisiplin. Hver kveld sier jeg til mine kjære samboere at jeg er på føttene klokka seks. Seinest. Hver morgen lurer en av dem på om ikke jeg har tenkt til å stå opp snart. Jeg burde lese inn et taleopptak og stille den inn på 06.24 "Ja, jeg er våken og har vært det lenge. Skal reise meg nå". Siden går det noen minutter før jeg legger en innsats i å virke veldig våken og gi inntrykk av at jeg har full kontroll på tiden. Jeg trenger heldigvis ikke glimre med mitt nærvær innen jeg har vært på badet og gjort sparkelrutiner. Senga er hendig nok plassert i naborommet i motsatt retning for fellesarealer. Det hjelper at jeg i det minste tror jeg har lurt dem, selv om sannsynligheten ikke er spesielt tilstedeværende. Det er en tidkrevende prosess å lære å lure seg selv så kraftig og helhjerta som jeg gjør.


Nuvel. Med den biten overstått er det jo bare å sjangle seg på heler i retning arbeid. Ja, på heler. Hvem skulle trodd. Der må man gjøre en ny innsats i å overbevise kolleger om at man er lys våken og har full kontroll på tiden. "Sa ikke du at du skulle være her sju i dag?" Nytt taleopptak er nødvendig "Joda, jeg var oppe grytidlig, jeg, men tok meg en kaffe først og leste Aftenposten". Fleksitid er en gode ved denne jobben som egentlig ikke gagner meg i stor grad. Man burde også vært utesperret fra nettsider slik som billettservice.no.
I dag var jeg sikker på at mitt trege selv hadde sørget for å ikke rekke billettsalget før det var utsolgt. Det ville vært det beste, gitt at lønningsdagen er langt unna og kapitalen nærmer seg dråper i bunnen av glasset. Kanskje til og med tørrlagt. Bunnskrapet, og alt som har med griseblakk å gjøre.
Nytt taleopptak "Skal, skal ikke. Skal, skal ikke.... Skal ikke". Nå for tiden gjør man det allikevel, og konsert blir`e.

"Takk, slutt"